Tilstandsregnskap - Grants prosjekt

Statistisk sentralbyrå skal utføre et prosjekt, finansiert av Eurostat, om vurdering av datagrunnlag og testing ulike indikatorer for økosystemtilstand i et naturregnskap. Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker, hvor den første vil ta for seg obligatoriske indikatorer som vil inngå i pliktig rapportering til Eurostat i forbindelse med innlemmelse av naturregnskap i EU-forordning 691/2011, mens den andre vil studere mulige frivillige indikatorer. Den første arbeidspakken vil fokusere på de obligatoriske indikatorene, identifisere passende datakilder for dem, implementere og kvantifisere dem på nasjonalt nivå så mye som mulig, og utforske deres nytte og begrensninger for å gi meningsfulle tilstandsregnskaper. Ved å implementere disse indikatorene i norsk kontekst vil potensielle problemstillinger bli vurdert samt synergier for land knyttet til andre rapporteringsplikter som data kan hentes fra (Vallecillo et al. 2022). Utgangspunktet vil være de potensielle datakildene som allerede er identifisert i retningslinjer fra Eurostat, som vil bli evaluert opp mot definisjonen av indikatorene i retningslinjene og trekke på tidligere og pågående arbeid for evalueringen av økologiske tilstander i norske økosystemer. Siden Norge ikke er en medlemsstat i EU, er ikke Norge dekket av en rekke overvåkingssystemer i EU (f.eks. LUCAS) som kan være en alvorlig flaskehals for noen av de obligatoriske tilstandsindikatorene (f.eks. jordorganisk karbon). Følgelig vil lærdommen fra vår indikatorimplementeringsøvelse være spesielt relevant for andre medlemmer av det europeiske statistiske fellesskapet utenfor EU (EØS). Arbeidspakken også vurdere koblingen til arealregnskap for økosystemer og vurdering av mulig referansenivå for de obligatoriske indikatorene (Jakobsson et al. 2020). Den andre arbeidspakken vil utforske listen over frivillige indikatorer i Eurostats retningslinjer, og knytte disse til eksisterende nasjonale datakilder og norske tilstandsindikatorer. Denne øvelsen vil utnytte den betydelige nasjonale erfaringen i Norge med utvikling og bruk av indikatorer og indekser for å evaluere økologisk tilstand i ulike økosystemer, fra å vurdere artsoverflod til å relatere dette til egenskapene til økosystemets funksjon. For eksempel dekker indikatorer for Norsk naturindeks (Certain et al. 2011, Aslaksen et al. 2015) og fagsystem for vurdering av økologisk tilstand (Nybø et al. 2017, Jakobsson et al. 2021) begge de fleste terrestriske økosystemer (med unntatt urbane økosystemer og kulturområder), og Naturindeksen dekker også ferskvann og marine økosystemer. I tillegg har Miljødirektoratet nylig avsluttet et prosjekt for å vurdere muligheten for å bruke rammeverket for økologisk tilstandsvurdering og vanndirektivets vurderingssystem, med tilhørende indikatorsett, som grunnlag for å utvikle et system for økosystemtilstandsregnskap kompatibel med SEEA EA-rammeverket (Framstad et al., 2023). Arbeidspakken vil også utforske potensielle synergier med Kunming-Montreal-avtalen for biologisk mangfold. Arbeidet vil bidra til å identifisere og gjøre tilgjengelig de mest passende dataene i Norge. Dette vil i flere tilfeller trenge kontakt med eksperter ved andre institusjoner, dels på grunn av et fragmentert landskap på overvåkingsdata og dels på grunn av bredden i temaer som dekkes av de foreslåtte frivillige indikatorene. Et annet veiledende prinsipp i denne utvelgelsesprosessen vil være potensialet for synergier med indikatorene foreslått i Kunming-Montreal-avtalen for biologisk mangfold, enten basert på SEEA EA-rammeverket eller spesielt relevant for økologiske tilstandsvurderinger og regnskaper (f.eks. Rødliste over økosystemer).Hovedtrekkene i prosedyrenStatistisk sentralbyrå skal utføre et prosjekt, finansiert av Eurostat, om vurdering av datagrunnlag og testing ulike indikatorer for økosystemtilstand i et naturregnskap. Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker, hvor den første vil ta for seg obligatoriske indikatorer som vil inngå i pliktig rapportering til Eurostat i forbindelse med innlemmelse av naturregnskap i EU-forordning 691/2011, mens den andre vil studere mulige frivillige indikatorer. Den første arbeidspakken vil fokusere på de obligatoriske indikatorene, identifisere passende datakilder for dem, implementere og kvantifisere dem på nasjonalt nivå så mye som mulig, og utforske deres nytte og begrensninger for å gi meningsfulle tilstandsregnskaper. Ved å implementere disse indikatorene i norsk kontekst vil potensielle problemstillinger bli vurdert samt synergier for land knyttet til andre rapporteringsplikter som data kan hentes fra (Vallecillo et al. 2022). Utgangspunktet vil være de potensielle datakildene som allerede er identifisert i retningslinjer fra Eurostat, som vil bli evaluert opp mot definisjonen av indikatorene i retningslinjene og trekke på tidligere og pågående arbeid for evalueringen av økologiske tilstander i norske økosystemer. Siden Norge ikke er en medlemsstat i EU, er ikke Norge dekket av en rekke overvåkingssystemer i EU (f.eks. LUCAS) som kan være en alvorlig flaskehals for noen av de obligatoriske tilstandsindikatorene (f.eks. jordorganisk karbon). Følgelig vil lærdommen fra vår indikatorimplementeringsøvelse være spesielt relevant for andre medlemmer av det europeiske statistiske fellesskapet utenfor EU (EØS). Arbeidspakken også vurdere koblingen til arealregnskap for økosystemer og vurdering av mulig referansenivå for de obligatoriske indikatorene (Jakobsson et al. 2020). Den andre arbeidspakken vil utforske listen over frivillige indikatorer i Eurostats retningslinjer, og knytte disse til eksisterende nasjonale datakilder og norske tilstandsindikatorer. Denne øvelsen vil utnytte den betydelige nasjonale erfaringen i Norge med utvikling og bruk av indikatorer og indekser for å evaluere økologisk tilstand i ulike økosystemer, fra å vurdere artsoverflod til å relatere dette til egenskapene til økosystemets funksjon. For eksempel dekker indikatorer for Norsk naturindeks (Certain et al. 2011, Aslaksen et al. 2015) og fagsystem for vurdering av økologisk tilstand (Nybø et al. 2017, Jakobsson et al. 2021) begge de fleste terrestriske økosystemer (med unntatt urbane økosystemer og kulturområder), og Naturindeksen dekker også ferskvann og marine økosystemer. I tillegg har Miljødirektoratet nylig avsluttet et prosjekt for å vurdere muligheten for å bruke rammeverket for økologisk tilstandsvurdering og vanndirektivets vurderingssystem, med tilhørende indikatorsett, som grunnlag for å utvikle et system for økosystemtilstandsregnskap kompatibel med SEEA EA-rammeverket (Framstad et al., 2023). Arbeidspakken vil også utforske potensielle synergier med Kunming-Montreal-avtalen for biologisk mangfold. Arbeidet vil bidra til å identifisere og gjøre tilgjengelig de mest passende dataene i Norge. Dette vil i flere tilfeller trenge kontakt med eksperter ved andre institusjoner, dels på grunn av et fragmentert landskap på overvåkingsdata og dels på grunn av bredden i temaer som dekkes av de foreslåtte frivillige indikatorene. Et annet veiledende prinsipp i denne utvelgelsesprosessen vil være potensialet for synergier med indikatorene foreslått i Kunming-Montreal-avtalen for biologisk mangfold, enten basert på SEEA EA-rammeverket eller spesielt relevant for økologiske tilstandsvurderinger og regnskaper (f.eks. Rødliste over økosystemer).