Om anbudet

Oppdragsbeskrivelse

1. Generelt om oppdragetTrondheim kommune, heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til åpen anbudskonkurranse i forbindelse med inngåelse av avtale på “Varmekartlegging og sårbarhet for hetebølger i Trondheim”. Konkurransen kunngjøres i DOFFIN, se www.doffin.no, gjennom oppdragsgiverens konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) Mercell.2. BakgrunnTemperaturen i Norge har økt og vil fortsette å øke som følge av klimaendringene. Som følge av den generelle temperaturøkningen vil vi oftere oppleve perioder med ekstrem varme, såkalte “hetebølger”. En “norsk hetebølge” er definert som fem eller flere sammenhengende dager der maksimumtemperaturen er 27 grader eller høyere. Globalt har antallet hetebølger for perioden 2013-2022 økt med 94% sammenlignet med perioden 1986-2005. Også i Norge er det observert en markant økning i antallet hetebølger, samt en geografisk spredning av fenomenet, hvor hetebølger nå oppstår i områder hvor det tidligere har vært uvanlig. Urbane strøk er særlig utsatt for ekstrem varme på grunn av at bygningsmasse og harde overflater, som asfalt, både lagrer og reflekterer varme i nærområdet, noe som bidrar til å forsterke oppvarmingen. Forbrenning og varmetap fra trafikk og industri bidrar også til å øke temperaturen. Dette kalles “varmeøy-effekten”. Trær og annen vegetasjon spiller en viktig rolle for å regulere temperaturen lokalt. Grønne tak kan gi opp til 25 grader lavere temperatur på taket sammenlignet med konvensjonell takpapp. Tilsvarende kan gaterom og parker med vegetasjon gi en lokal temperatursenkning på inntil 10 grader. Med økende varmeproblematikk i urbane miljøer, blir grønnstruktur et viktig verktøy i arealplanlegginga for å redusere de negative effektene. Ekstrem varme bidrar til økt dødelighet og flere negative helsekonsekvenser. I perioden 2000-2019 ble det registrert 20 000 ekstra dødsfall per år, som følge av ekstrem varme i Europa. Hetebølger sammenfaller ofte med økt luftforurensing, noe som øker dødeligheten som følge av kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer. I tillegg kan varmen gi dehydrering, heteslag, hodepine, dårlig søvn og redusert allmennstilstand. I Norge ble det påvist økt dødelighet under hetebølgen i 2025 , mens både Sverige og Finland registrerte økt dødelighet i forbindelse med hetebølgen i 2018. Noen befolkningsgrupper er særlig sårbare for ekstrem varme, f.eks. eldre, små barn og personer med underliggende sykdommer. I tillegg har lavinntektsgrupper, minoriteter, og leietakere som bor i gamle bygg lavere tilpasningsevne ved en hetebølge. Mange land og lokale myndigheter i Europa har utarbeidet rutiner og tiltaksplaner for å redusere de negative effektene av hetebølger. Forskning på tidligere hetebølger tyder på at byer, som har innført tilpasningstiltak og handlingsplaner for ekstrem varme, reduserer sammenhengen mellom hetebølger og negative helseeffekter. Det kan derfor antas at tilpasningstiltak er en effektiv måte for å redusere de negative konsekvensene. I Danmark oppgir en tredjedel av alle kommunene at de jobber med tilpasning til hetebølger, og i Sverige har over 80% av kommunene utarbeidet beredskapsplaner for høye temperaturer for sårbare grupper. I Norge har konsekvenser av hetebølger i liten grad blitt inkludert og håndtert i planverk og handlingsplaner, verken på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå.Hovedtrekkene i prosedyren3. oppdragsbeskrivelseGjennom dette prosjektet ønsker vi å kartlegge urbane varmeøyer og områder som kan være sårbare ved en hetebølge. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om konsekvensene av hetebølger i Trondheim, og skal særlig fokusere på sårbare grupper og hvordan vi kan redusere risikoen for disse. Resultatene fra prosjektet gir oss et kunnskapsgrunnlag som skal brukes både i arealplanlegginga og i beredskapsarbeid fremover. Leverandøren skal:A. Gjennomføre en overordnet kartlegging av bakketemperatur for Trondheim kommune, basert på historiske satellittdata fra relevante hetebølger. Det skal identifiseres områder hvor urbane varmeøyer kan oppstå, og som vil kunne få høye temperaturer ved for eksempel en hetebølge. Analysen skal baseres på både dag- og nattemperaturer, ettersom den akkumulerte varmebelastningen om natten (tropenetter) har stor betydning for helserisiko. Kartleggingen skal også identifisere områder som har en avkjølende effekt, f.eks. parker, nordskråninger, vann og kystnære områder etc., slik at det kan planlegges for hvordan disse kan utnyttes ved en hetebølge. Det skal lages scenarioer for nåtid, 2050 og 2100. Modelleringen skal baseres på offisielle fremskrivninger fra Norsk klimaservicesenter (Klimaprofil for fylket), minimum scenarioene IPCC SSP2-4.5 (moderat) og SSP5-8.5 (høy risiko). Kartleggingen skal helst dekke hele kommunen, men minimum alle bebygde områder (bruk f.eks. tettstedsdefinisjon fra SSB). B. Identifisere områder med sårbare grupper (f.eks. eldre, syke, små barn, hjemløse, trangbodde etc.) og kartlegge institusjoner med tilhørende utemiljø (f.eks. helse- og velferdssenter, sykehus, barnehager etc.) som er sårbare for hetebølger og ekstrem varme. Resultatet skal sammenstilles som et sårbarhetsindeks, som kombinerer eksponering (varmeøyer) og sårbarhet (demografi og institusjoner). C. Utføre en mikroklimatisk modellering av opplevd temperatur for 5-10 utvalgte risikoområder (etter overenskommelse, f.eks. de mest utsatte områdene ifølge sårbarhetsindekset). Modelleringen skal være så detaljert som mulig og det er ønskelig med en oppløsning på minst 3-5 meter per pixel (eksakt oppløsning avklares når vi har oversikt over tilgjengelig datagrunnlag). Analysen skal baseres på 3D-data for å inkludere skyggeeffekter fra bygninger og vegetasjon samt strålning fra ulike materialer. Det skal lages scenarioer for nåtid, 2050 og 2100. D. Simulere og kvantifisere effekten av konkrete klimatilpasningstiltak (f.eks. økt trekronedekning, grønne eller lysfargede tak, bruk av pergola etc. - utvalg av tiltak som skal simuleres avtales nærmere) på lokal nivå. Basert på resultatene fra sårbarhetsindeksen, skal leverandøren i samråd med kommunen velge ut 3–5 unike fokusområder (f.eks. én spesifikk barnehage, et helse- og velferdssenter og et urbant torg). For disse 3–5 utvalgte områdene skal det utføres en før/etter-simulering som viser tiltakenes kjølende effekt under temperaturforholdene for nåtid, 2050 og 2100. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre alle oppgavene (a-d) innenfor gitt ramme, så skal punkt a og b gis prioritet. Gjenbrukbarhet og åpen kildekodeDet skal legges til rette for at datagrunnlaget (punkt a, b og c) kan oppdateres jevnlig (f.eks. hvert 4. år). Resultatet av analysene skal presenteres i kart som kan integreres i kommunens digitale kartløsning. Det skal brukes åpen kildekode og legges til rette for gjenbrukbarhet for overordnet kartlegging av bakketemperatur og sårbarhetsindeks (punkt a og b). All kildekode/skript skal overleveres kommunen med fullstendig dokumentasjon, slik at analysene kan gjentas og oppdateres uten krav om kommersielle programvarelisenser. Det er sterkt ønskelig at også den mikroklimatiske modelleringen (punkt c og d) baseres på verktøy med åpen kildekode. Dersom leverandøren velger å benytte kommersiell programvare, skal det dokumenteres hvordan kommunen kan gjenbruke oppsettet, og alle resultatfiler/leveranser skal uansett leveres i åpne, standardiserte kartformater (GeoTIFF/GeoPackage) som fritt kan brukes i kommunens QGIS-miljø. Metodikken skal beskrives inngående, slik at andre kommuner kan benytte metoden for å gjennomføre egne kartlegginger av urbane varmeøyer. Krav til kompetanseTilbyder må ha tilgang til et tverrfaglig team som samlet dekker minimum fagområdene fjernanalyse/GIS, mikroklimatologi/meteorologi, arealplanlegging, demografisk analyse og urban vegetasjon. Tilbyder (eller navngitt person på teamet) må dokumentere erfaring med mikroklimatisk analyse i urbane miljøer. Kunnskapsgrunnlag - ikke uttømmende listeLokale datagrunnlagSe vedlegg med beskrivelse av datagrunnlag som Trondheim kommune kan tilgjengeliggjøre ved oppstart. Relevante rapporter og veiledereVärmekartering - Metodbeskrivning och användarstödKartläggning av bebyggelse med risk för höga temperaturerEksempler fra andre byerUrbane varmeøyer i Oslo - Kartlegging og prioritering av tiltaksområderExtremvärme i Malmö - vem drabbas och hur kan vi lindra effekterna?Värmestressstudier Malmö stadVärmekartering - Göteborg stadVärmekartering i LinköpingKortlægning af tørke, hede og vind - Holbæk kommuneAnnet; PDF av hele Oppdragsbeskrivelsen er vedlagt, og denne inneholder i tillegg 4. Tildelingskriterier, 5. Evalueringsmetode , 6. Krav til leveransen, 7. Fremdriftsplan og 8. Miljlø -unntak.

Kontaktinformasjon

Kontakt navn

Tore E. Dahl

Kontakt telefon

+47 72540000

Kontakt e-post

tore.e.dahl@trondheim.kommune.no

Adresse

Munkegata 1, 7013 TRONDHEIM

Fant ingen tildelingskriterier i konkurransekunngjøringen.

Fant ingen kvalifikasjonskrav i konkurransekunngjøringen.

Se hele utlysningen